Har sluttet sirkelen <br> midt i væla

Festival-gründer Audun Jøstensen Lutnæs er en av initiativtakerne bak sommerens høydepunkt i Alvdal, når Livestock feirer ti år. Selv har han og samboeren valgt å satse på hjembygda året rundt.

– På gode dager er det utsikt til Rondane. Bak der ser du Storronden og Rondeslottet. Og det siste snødekte fjellet der er Kyrkjekletten i Alvdal Vestfjell.

Audun peker utover mot forlokkende, majestetiske topper. I en enebolig et godt stykke opp i Tronfjellet i Alvdal, faktisk så godt gjemt at du ikke finner huset på Google Maps, er utsikten upåklagelig selv på en litt overskya dag. Her har Audun og samboer Siri Hafstad Eggset funnet roen på hjemlige trakter, men det var ikke gitt at det skulle ende her.

– Jeg hadde veldig utferdstrang da jeg var ferdig på videregående. Utferdstrang fra hele Norge, egentlig, forteller Siri som i løpet av studietiden i Oslo har utvekslet til Montana i USA og gjort feltarbeid til mastergraden i utviklingsstudier i Etiopia.

Det har gått nesten sju år siden hun møtte Audun på sommerjobb på Tjenesten for funksjonshemmede, og hun noen måneder senere var helt hjerteknust da han dro til England for å studere. Men til tross for at de har fartet rundt og latt hverandre oppdage verden på egenhånd, har de holdt sammen hele veien. Og i Oslo har de hatt felles base.

– Det tror jeg er bra, at vi har fått rast fra oss litt på hver vår kant. Det er lettere å slå seg til ro her da. Jeg merker at vi ikke er like rastløse lenger, sier Audun som i løpet av et praktikantopphold ved den norske ambassaden i Sarajevo falt pladask for Øst-Europa. Etter hvert også for fjellene i Kaukasus, som har blitt en livslang kjærlighet. Det har ledet til et eget firma som arrangerer skiturer til Georgia, og turene dit blir Siri gjerne med på.

– Da jeg foreslo å flytte til Georgia i en periode, var hun derimot ikke like med. Men da Siri var ferdig med å studere, var jeg klar på at jeg ville flytte et sted nærmere fjell. Jeg har alltid et mål om å komme meg til fjells.

Sogndal var et av flere alternativer de vurderte. Alvdal var egentlig ikke oppe på bordet engang, det var liksom litt for tidlig, men så dukket det opp et tilbud det var umulig å si nei til.

Fant drømmejobben
– Daglig leder ved Aukrustsenteret er på mange måter drømmejobben min her oppe. Kjell Aukrust sitt univers er magisk og sinnsykt morsomt. Grenseløst, rett og slett. Jeg har en hverdag krydret med fantastiske tegninger, historier og anekdoter. Det gir mange muligheter. Så når den sjansen åpnet seg, måtte jeg prøve, forteller Audun.

Noen måneder senere, nærmere bestemt i fjor høst, kom også Siri oppover, ansatt i et årsengasjement i Regionrådet hvor hun har sett på mulighetene for å bosette og integrere flyktninger.

– For meg var det veldig greit at det starta med et årsengasjement. Jeg var usikker på hvordan det skulle gå og hvordan det ville føles å flytte hemmat. Men nå ser jeg etter videre jobbmuligheter oppi her, for det har gått veldig bra. Vi trives! Også er det jo godt å se at også vi funker bra sammen. Vi har egentlig ikke fått testa samboerskapet ordentlig før nå, for vi har gjort så mye hver for oss. Men nå vurderer vi å kjøpe noe eget.

– Hva er det som gjør at dere har funnet dere til rette?

– Vi har fått mer ro i hverdagen. I Oslo var det et jag på å rekke alt. Der er det så mange valgmuligheter at det blir stressende. Jeg merker det spesielt godt på Audun. Han var alltid utålmodig da vi bodde i Oslo. Han klarte ikke tanken på en hel helg i byen. Oslo har hele tiden vært en mellomstasjon.

– Nå bor jeg et sted hvor jeg trives, og det gjør naturligvis ting veldig mye enklere, forteller Audun.

– Jeg klarer ikke å være i byen veldig lenge av gangen før jeg blir rastløs. Nå har jeg det jeg liker å holde på med mye mer innen rekkevidde. Og jeg tror tempoet og lynnet her er mer det en er vant med. Jeg er jo døl sjøl, og kjenner meg litt igjen i det den gamle ordføreren engang sa om at ingen i Nord-Østerdalen rir samme dagen som de saler, he-he.

Halvannen million i budsjettøkning
Det samme kan neppe sies om Livestock, festivalen som så dagens lys i et forsamlingslokale på Strømmen i 2007. Med ungdommelig pågangsmot og 10.000 kroner tatt av egen lomme, trommet Audun og kompisgjengen sammen både hjemmesnekra scene og band i løpet av noen måneder. Ni festivaler senere har budsjettet økt med halvannen million, og i sommer står selveste Dumdum Boys på scenen. For ikke å glemme headlinere som Halvdan Siversten, Ida Jenshus og Oslo Ess.

– Vi ante ikke hva vi drev med, det var ingen av oss som kunne noe om å drifte en festival. I starten handla det vel kanskje om å ha et sted å spille sjøl. Det har det heldigvis blitt mindre og mindre rom for, for jeg kan jo egentlig ikke spille, flirer Audun som blant annet opptrådte i den akustiske duoen Mikkel Revs, hvis konsept var å putte teksten til Mikkel Rev på kjente låter.

– Det har ikke bare vært tulleband altså, men også veldig mange flinke, kule og seriøse lokale band og artister. Red Mountains med Magnus Riise for eksempel. Eller Frank Nordeng Røe, Hans Martin Storrøsten, Vibeke og Eline Stølan, Hans Hulbækmo og Andreas Borkhus Tronsgård for å nevne noen.

Målet til Livestock er å tilby noe annet enn det som tradisjonelt blir arrangert i Fjellregionen. Her er det musikk for og med ungdom.

– Vi skal være ei scene for unge lokale musikere sammen med profesjonelle aktører. Hos oss får du ikke Vassendgutane og DDE, vi skal ha et alternativt kulturtilbud enn resten av Fjellregionen.

– Jeg husker det var kult at det var noe som begynte å skje, det var noe litt annet enn den typiske bygdefesten med Plumbo liksom, minnes Siri som i likhet med de fleste andre ungdommene i Alvdal og omegn har omfavnet festivalen fra første stund.

– Det samlet masse folk, og flere og flere etter hvert. Jeg tror det ble populært fordi du merka at det var arrangert og satt sammen av ungdom.

Auduns tre musikkanbefalinger til sommerens Livestock:

  • Red Mountains – rett frem fantastisk god rock and roll
  • Krast – Nord-Østerdalens eget rockeband, som har spilt sammen i lang tid. Tre av bandmedlemmene har til og med vært med på å arrangere Livestock.
  • Comet Kid – litt poppa rock på mange måter, og ganske radiovennlige låter om man kan kalle det det. Jeg har stor tro på at låta Summer is ready fra det nye albumet deres blir en god sommerhit for 2016.

Stisykkelløyper rett utenfor huset
At festivalen skulle vare i ti år og vokse seg så stor som den er i dag, hadde aldri Audun forestilt seg. I tillegg til konserter fredag og lørdag, har de også startet basecamp med stisykling, buldring, padling, juving, rafting, fallskjermhopping og paragliding.

– Her har du en perfekt inngang til den type friluftsliv og aktiviteter. Det er ikke like ekstremt og i like stort omfang som andre steder, men det er så mange muligheter her. I Alvdal er vi veldig gode på organisert idrett. Samtidig er det flere alternative måter å bruke naturen på.

Rett utenfor huset ved foten av Tronfjell, har de bygget egne sykkelløyper med doserte svinger og hopp som brukes av festivaldeltakerne. Og av Audun og Siri året rundt. Dersom vårværet ikke viser seg fra sin beste toppturside, er det ingen fare for skientusiastene; stisykling er redningen.

– Hvor lenge kommer du og den gamle kompisgjengen til å drive Livestock?

– Gudene vet. Det er brytningsfase nå. Mange har fått familie, og det kommer nye inn som vil drive det på en annen måte enn det vi har gjort i ti år. Det er en naturlig utvikling. Vi vil ha det innenfor vår tankegang og profil, men vi kan ikke holde på med det så lenge at vi blir helt out of touch med hva som er gangbar mynt.

 

Favoritt turmål:

  • Vestfjella, Alvdal Vestfjell
  • Høyeste toppen i Hedmark, Sølnkletten
  • Kolossen Tronfjellet
  • Østkjølen ned til Jutulhogget

Mye å være stolte av
En annen stor endring for Audun og Siri, er at de ikke lenger legger turen innom Alvdal om sommeren kun for festivalens skyld. Nå er Alvdal et helårsprosjekt. Litt underlig er det å flytte hjem når de fleste vennene her er godt etablerte med familie. Det står på en selv om en vil finne på noe sosialt utover de faste møtepunktene i hverdagen.

– Jeg savner et sted å bare henge, et samlingspunkt for dem som er 20 år og opp. Kanskje med dart, shuffleboard og øl. Det hadde vært ideelt, sier Siri.

– Samtidig skjer det veldig mye spennende i området her. Tenk at et par har startet kaffebrenneri på Bellingmo for eksempel! Det hadde jeg aldri trodd. Det skjer mye bra og Alvdal har mye å tilby for dem som prøver, sier Audun og legger til:

– Jevnt over er nok østerdøler litt beskjedne av seg, men det er faktisk veldig fint her. Vi har mye å være stolte av.