Velg med hjertet ønsker med vår styrekandidatbase å bidra til at flere dyktige mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og fra ulike bransjer kan tilby sin kompetanse til det beste for andre selskaper, organisasjoner og nye forretningskonsepter. Nedenfor har vi samlet informasjon som gir et lite innblikk i styrearbeid og ansvaret det fører med seg.

Hva betyr et styreverv i et aksjeselskap?
Generalforsamlingen velger et styre som gis oppgaver og fullmakt til å representere eiernes interesserer i en gitt periode.

Hva bør du tenke over før du påtar deg et styreverv? Hvilke oppgaver har du som et styremedlem?
Alle typer aksjeselskaper må ha et styre ifølge aksjelovene (Aksjeloven og Allmennaksjeloven).  Antall styremedlemmer i et selskap avhenger av ulike forhold som hva vedtektene for selskapet bestemmer, antall ansatte i virksomheten, om selskapet har bedriftsforsamling etc. Minstekravet er ett styremedlem, som da er styrets leder, i et ordinært aksjeselskap.

Det et stort antall styreplasser som skal besettes i norske bedrifter. Det er mange som før eller siden vil bli forespurt om å sitte i et styre. Det er en tillitserklæring å bli spurt om et slikt verv, og det oppleves ofte som spennende å få være med å lede en bedrift.

 

Kort om styrets oppgaver
Det er styret som er selskapets øverste ledelse. Dette innebærer at styret har ansvaret for å bidra til å utvikle selskapet videre. Denne delen av vervet kan nok for mange fortone seg som den mest interessante. Den viktigst i delen av vervet er det som har med kontroll av selskapet å gjøre når det gjelder styreansvar. Når dårlig kontroll i selskapet medfører at andre blir utsatt for tap, for eksempel at det drives virksomhet for kreditors regning. Hvis det blir avdekket manglende kontroll ved en konkurs eller andre spesiell situasjoner kan ansvarssak bli reist mot styret.

Styrets ansvar er begrunnet med en plikt til å føre kontroll med selskapet for å unngå slike situasjoner, samt en plikt til å begjære oppbud når selskapets økonomiske situasjon tilsier det.

Styrets kontrollfunksjonen
Kontrollfunksjonen er lovregulert. Styret skal blant annet sørge for forsvarlig organisering av selskapet, hvilket innebærer at selskapet må ha klare ansvarslinjer, gode og tilstrekkelige kontrollrutiner og ansatte med den faglige kompetansen som skal til for å utføre sine oppgaver. Styret skal også til enhver tid forvalte selskapets økonomi, herunder selskapets egenkapital. Egenkapitalen må alltid være forsvarlig, og styret har en handleplikt om den blir uforsvarlig lav. En viktig del av kontrollfunksjonen ivaretas ved at det føres løpende tilsyn med den daglige ledelse. Daglig leder skal for eksempel minst hver fjerde måned rapportere om utviklingen i selskapet. Styret kan imidlertid ikke passivt sitte og vente på å få servert alle nødvendige opplysninger fra daglig leder, men må selv aktivt skaffe informasjonen til veie. Denne aktivitetsplikten gjelder hele tiden, men er dynamisk i den forstand at den forsterkes hvis selskapet går dårlig. Styret er i det hele tatt forpliktet til å ta initiativ og gjennomføre alle nødvendige undersøkelser for å ivareta kontrollfunksjonen på en betryggende måte.

Styrets ansvar
Styrets medlemmer kan bli personlig erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser av å handle. Selv uaktsom overtredelse av aksjelovens bestemmelser kan medføre straffansvar, dog slik at fengselsstraff forutsetter skjerpende omstendigheter.

Kravet for å komme i ansvar er at man har opptrådt uaktsomt, altså at man burde ha skjønt at handlingen/unnlatelsen kunne medføre et tap for den eller de skadelidte.

Styrets ansvar er kollektivt og solidarisk. Ofte rette et ansvarskrav mot den av styremedlemmene med størst personlig formue. Denne må så søke regress hos resten av styrets medlemmer.

Det er også en mulighet til å tegne en styreforsikring for styret. Det gjøres i liten grad av mindre selskaper.

Hvordan unngår man så å havne i ansvar som styremedlem?
Det viktigste man kan gjøre for å motvirke å komme i ansvar som konsekvens av styrevervet er selvfølgelig først og fremst at man er kjent med grunnleggende regler og krav til formalia, samt gjør en samvittighetsfull jobb. Man må følge med på hva som skjer i virksomheten, stille kritiske spørsmål ved virksomheten, kreve undersøkelser når det er nødvendig, skaffe til veie nødvendig dokumentasjon osv. Det er videre av avgjørende betydning at man hele tiden dokumenterer hva styret foretar seg i styreprotokollen, ikke minst ved å protokollere innsigelser man måtte ha mot styrets beslutninger.

Før du stiller til valg som styremedlem
Du bør gjør grundige undersøkelser om selskapet før man i det hele tatt takker ja til styrevervet. Du bør sette seg inn i regnskapet, be om dokumentasjon på nåværende egenkapitalsituasjon, undersøke i Proff, Brønnøysundregisteret osv. Videre kan du be om innsyn i både i styreprotokollen for de siste år, samt i aksjeeierboken. Du bør også vurdere din habilitet og mulig interessekonflikter hvis du har relasjoner til andre selskaper.

Omfanget av styrearbeidet for et styremedlem
Mange bedrifter har ca 6 styremøter i løpet av et år, minimum bør være 4 styremøter. Et styremøte vies ofte strategiarbeid og kan foregå over 1-2 dager.

Er du interessert i å ta på deg et styreverv ber vi i Velg med hjertet deg om å lese brukerveiledningen for styrekandidat CV-databasen før du registrerer deg.

 

 

Valgkomitearbeid

VEILEDER I VALGKOMITEARBEIDET I ET AKSJESELSKAP 

 

Styret er et av selskapets viktigste organ. Sammensetningen av styret blir avgjørende for hvor godt det fungerer og utfører sine oppgaver.  Om det er styret eller en valgkomite som kommer med forslag på styrekandidater krever det en grundig prosess.  Målet er å få et velfungerende styre med riktig kunnskap, erfaring, kapasitet, personlige egenskaper, samt evne til samhandling og tenke nytt.

 

Vi beskriver her hvordan en valgkomite bør arbeide, men eiere eller et styre som skal foreslå nye styrekandidater vil også ha nytte av dette.

Valgkomiteens oppgaver er vanligvis å innstille på
:

  • Styrekandidater
  • Styreleder
  • Godtgjørelse til styret
  • Kandidater til valgkomiteen inkl. leder
  • Godtgjørelse til valgkomiteen.

Valg av ansattevalgte styremedlemmer er ikke valgkomiteens oppgave.

Noen selskaper har vedtatt egen instruks for valgkomiteen. Selskapets vedtekter kan også ha med krav om valgkomite, samt hva som er valgkomiteens oppgaver. Det bør også si noe om antall valgkomite medlemmer, tjenestetid, krav til mangfold. Selskapets vedtekter har ofte med regler om styrets sammensetning, lenge på valgperioder og antall perioder. Hvilke lovkrav som må følges står i aksjelovens §6.Medlemmer av en valgkomite bør ha kunnskap om selskapet, bransjen og ha erfaring fra eierstyring. Valgkomiteen må følge samme regelverk for personopplysninger og sensitiv informasjon som selskapet ellers.

Valgkomiteen bør lage seg en oppgaveplan med tidsfrister siden arbeidet kan gå over flere måneder.

1. Se på erfaringene fra foregående års valgkomitearbeid.
Gjennomgå komiteens oppgaver og ansvar.
Få innsyn i selskapets strategi, om strategiske forhold som kan påvirke styrets kompetansebehov. Resultat av styrets egenevaluering.
Sette opp en kjøreplan med frister for arbeidet.

2. Kartlegge styrets kompetansebehov
Valgkomiteen bør gjennomføre strukturerte samtaler med styreleder, daglig leder og styremedlemmer.
Er det kompetansebehov og krav til mangfold som bør dekkes? Fagområder som styret bør inneha: Bransjekunnskap, strategi, økonomi, jus, ledelse, organisasjon.
Hvem står på valg, ønsker de ulike styremedlemmene å fortsette?
Valgkomiteen må konkludere på hvilke endringer som er nødvendige i styret og hvilken kompetanse nye styrekandidater bør ha.

3. Kandidatsøk
Be om innspill til mulig kandidater fra aksjonærer, styrets medlemmer og administrasjonen.
I tillegg til kvalifikasjoner bør egnethet vurderes. Er det noen interessekonflikter som kan være problematiske. Er det noen habilitet/inhabilitet problemer for den aktuelle styrekandidaten.
Praktisk å føre ei liste over aktuelle kandidater.


Velg med hjertet har en styrekandidat database med potensielle styrekandidater, gjennom den kan en få god hjelp til å finne gode kandidater.

 

4. Samtale med aktuelle kandidater.
Ta kontakt med kandidater, konkretiser hvilken kompetanse styret trenger, bakgrunnen for at kandidaten kontaktet og ansvaret med et styreverv.
Det er aktuelt å informere om selskapet, forventninger og hva styrevervet innebærer som arbeidsomfang og tidsbruk.
Er kandidaten habil, motivert og har tilstrekkelig kapasitet?
Valgkomiteen bør vurdere å informere daglig leder og styreleder om kandidatene.

5. Innstilling til generalforsamlingen
Når valgkomiteen har sin innstilling klar, bør komiteen forankre den hos selskapets største aksjonærer, styret og daglig leder. Det gir økt trygghet på at kandidatene dekker kompetansebehovet, passer inn i styret og vil fungere godt i samspill med daglig leder.
En innstilling bør inneholde en liten redegjørelse for arbeidet i valgkomiteen og en begrunnelse for forslagene.
Forslag til styregodtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og selskapets kompleksitet.

6. Valgkomiteen
Også kandidater til valgkomiteen bør vurderes ut i fra arbeidet som skal gjøres og gjenspeile bedriften eller organisasjonen. Valgkomiteens godtgjørelse bør gjenspeiles i arbeidet som gjøres. Her kan en kombinasjon av fast honorar i tillegg til godtgjørelse pr. møte være en god løsning.