Er du i ferd med å kjøpe deg noe du ikke trenger, blir du advart av innehaveren på Tolga Sykkelmekka. Bonden som har starta sykkelbutikk på låven er nemlig opptatt av alt annet enn profitt.
– Jeg har egentlig aldri tenkt på at jeg kunne blitt litt rikere av å drive på med det her. Det handler om å dele gleden, få folk ut på sykkel, få folk ut. Og så skulle du sett alle de herlige syklene jeg har da. Det er bonusen for meg.
I den ombygde låven på Tolga står det utstilt terrengsykler av ypperste sort. I den lille fjellkommunen bor det knappe 1700 mennesker. Likevel, ønsker du deg en sykkel tilsvarende en Porsche eller Ferrari, er det hit du skal. Kjøpt av importør, skrudd sammen og finjustert av bonden Anders Urset den yngre.
– Det starta veldig tilfeldig, med at samboeren min mista førerkortet. Da får vi vel begynne å sykle da, tenkte jeg. Egentlig har jeg drevet med friidrett og er orienteringsløper. Jeg kunne ikke fatte at folk brukte så mye penger på en sykkel når man kan ha det like moro på beina. Heldigvis ligger det i menneskets natur å kunne forandre seg.
Indrefileten
Naturopplevelsene er så lett tilgjengelig fra sykkelsetet. Bort fra alt som heter trafikkert vei, der finner du Anders. Gjerne med grensaks i sekken for å rydde frem glemte stier. Stier som kanskje tolgingene ikke har tråkket på over 30 år.
– Jeg har blitt himla godt kjent i Tolga, og jeg har sykla mye bom. Det må du for å finne indrefileten av en sti.
– Hvor er indrefiletene her i kommunen?
– Østfjellet rett borti her og Vingelen, der er det mye bra.
Det tok altså ikke lang tid før Anders var ordentlig hekta da han først investerte i en skikkelig sykkel. Og det tok heller ikke lang tid før han oppdaget at forhjulet var litt for tungt, at han kunne bytte til et stiligere sete og at det meste i det hele tatt kunne forbedres slik at det passet perfekt til hans bruk. Å skru fra hverandre og sette sammen har han alltid likt.
– Også er det noe med at du som gammel idrettsmann med vondt i beina, fort stagnerer. På sykkel er ikke knærne mine et problem lenger, og det tar ikke lang tid før du sykler fortere og blir bedre teknisk. I tillegg er det himmelvid forskjell på en sykkel til 4.000 kroner kontra en til 40.000. Når du får utstyr som er bra, øker sykkelgleden.
Anders’ topp 3 sykkelturer i Tolga
Sletthøa i Vingelen
Kletten i Vingelen
Telsjøen / Eidssetran på Tolga
Sykkelgleden. Det er altså det det handler om. Når Anders kom med sitt oppgraderte glis på tur i bygda, vanket det spørsmål fra kompiser om hva slags sykkel det var, hva han tror om det og det merket og hvor har han fått fatt i ditt og datt.
”Har du lyst på en sånn sykkel så skal jeg fikse det jeg vet du, ikke noe problem!”, svarer Anders. Han rydder plass i tilbygget til låven, og får sykler fra farens fetter i Folldal som driver en liten sykkelbutikk på gården. Om tolgingene er nysgjerrig på å rase ned en sti med ordentlig fulldemper, skal de jammen få prøve! Et frelsende budskap skal man ikke holde for seg selv. I tillegg er det jo så mange sykler å velge i. Stisykler, downhill, cross. Det vil ingen ende ta, og når man først er hekta så er man det. Etter hvert blir Anders med når farens fetter reiser til importøren og gjør høstbestillingene sine. Til slutt får han beskjed om at det er på tide å skaffe sitt eget agentur.
Det gylne sykkelsnitt
Åtte år seinere sitter han i den luftige låven som i seks generasjoner før ham har vært full av høy. Nå er den breddfull av alle mulig rare sykler som gir selv trofaste turgåere rykninger i lommeboka. Og den er full av ski. Toppturski og freeski. Feite planker med fullrocker og negativt spenn. Skia ryddet han plass til i vinter, i låven som han har pussa opp uten å ta opp en krone i lån. Med god tid, gjenbruk og egeninnsats har resultatet blitt iøynefallende.
Iøynefallende er også den store driftsbygningen han snekret for noen år siden, en av de største i sitt slag på Tolga. Den huser i dag et par og 50 mjølkekuer, nok til at han kan jobbe fulltid som bonde. Det frigjorde plass på låven som mora hans helst ville rive for å få bedre utsikt fra kårboligen. I stedet har den altså blitt forvandlet til et mekka for alle sykkel- og skiinteresserte. Ikke bare på Tolga, men fra Oslo til Trondheim kommer trofaste kjøpere. Her må du ikke stå i kø, du får utmerket service og om det skulle være noe er det bare å stikke innom. Kan være Anders må spise opp middagen først, men butikken og verkstedet ligger bare 20 meter unna kjøkkenet så du slipper som regel å vente lenge.
Anders’ topp 3 toppturer i Tolga
- Nonsvola (lokalt kalt Vingelsvola) i Vingelen
- Sålekinna i Øvsjødalen
- Svartdalshøyda i Øvsjødalen
– Men nå har jeg faste åpningstider altså, så slipper jeg å få folk her om søndagskvelden. Det har faktisk skjedd.
– Hva får man som kunde her, som man ikke får andre steder?
– Jeg stiller mange spørsmål til kundene mine. Hvor sykler du mest? Har du noen vondter? Er du ikke fornøyd, så kommer du tilbake. Kundene bestiller gjerne tid på forhånd, og da bruker vi fort en time eller to. Til bikefitting og en prøvetur. Jeg selger aldri en sykkel som jeg er usikker på.
Bikefitting kan du bare glemme på XXL og alle andre store sportsbutikker. Butikker som for øvrig gir ham grøsninger. I følge Anders må en ordentlig sykkel være spesialtilpasset sånn at styret ikke er for langt frem og setet ikke for langt ned. Han hadde en gang to damer på besøk som var akkurat like høye, men den ene hadde korte bein og den andre hadde kort rygg. Syklene de skulle ha var med andre ord helt ulike. Det perfekte snitt måler han seg frem til. Til og med rompeballene dine får prøvesitte på et finurlig sete, sånn at avtrykkene viser hva slags størrelse som blir rett. Sliter du med ryggen, nakken eller beina, gir ikke Anders opp før han har en sykkel som bare vil deg vel.
– Du kan få sykler her til godt over 100.000 kroner.
– Trenger man det da?
– Nei, men skal du ha en god sykkel koster den gjerne 25.000. Så lenge du bruker den spiller egentlig ikke prisen noen rolle. Utnytter du kapasiteten er det ingen fare. Men lar du den stå der som et statussymbol, da kan du bare gi beng. Jeg prøver å være ganske ærlig på hva kundene mine trenger. Det var en gang en eldre herre på rundt 70 år som lurte på hva jeg skulle ha for en ekstrem utforsykkel. Da ga jeg beskjed om at jeg nok ikke tror at dette er sykkelen for deg.
– Du nevnte at kona di synes du er altfor snill?
– He-he. Hun har jobba i butikk vet du. Hun mener jeg burde vært mye mer pågående når det gjelder mersalg. Solgt med både ditt og datt i tillegg til sykkelen. Det mener jeg kundene mine ikke har bruk for. Og jeg er ikke opptatt av å tjene penger, langt derifra.
Fjell, stillhet og ro
Pengene har han for så vidt ikke trengt å bekymre seg for. Butikken har gått i pluss fra dag én. Omtrent en million omsetter han for i året. Noe mer har han ikke tid til. Han er jo først og fremst bonde. Dette er bare hobbyen hans. Eller kanskje mer en overbevisning, om at det er utenfor stuedøra det skjer og det bør flere bli klar over.
– Jeg setter mer og mer pris på å komme meg til fjells, til stillhet og ro. Bort fra riksveien. Jeg vil ha det åpent. Gjerne en smal sti med litt opp og ned og noen artige klatringer. Til slutt skal du belønnes med himla god utsikt.
Anders kikker ut av de store vinduene på kortsida av låven. Over Glomma, mot Østfjellet. Indrefileten. Det er en strålende vinterdag. Om han vil, kan han snu skiltet utenfor døra fra åpent til stengt og ta seg en topptur i ettermiddagslyset.
– Du må leve i nuet! Selv om jeg er ganske bundet opp av arbeidet mitt, så har jeg den friheten at jeg kan stikke ut en dag det er nydelig pudder. Jeg kunne nok aldri ha jobba på kontor, nei.
