Da Velg med hjertet ble etablert, var det med et ønske om å gjøre regionen vår mer attraktiv – ikke bare gjennom rekruttering, men ved å bidra til et åpent og inkluderende arbeids- og bomiljø. Det er grunnen til at vi løfter denne debatten: fordi attraktivitet skapes gjennom praksisene vi velger hver dag.
I distriktene snakker vi mye om behovet for flere folk – om tilflytting, om å skape attraktive lokalsamfunn og spennende arbeidsplasser. Likevel viser tall at så mye som 70–80 % av alle ansettelser skjer gjennom nettverk, uten at stillingene noen gang blir utlyst. Det gjelder også her hos oss.
Det betyr i praksis at mange ledige stoler blir fylt uten at døra egentlig har vært åpen.
Selvsagt kan det hende at den du allerede kjenner er den best kvalifiserte – en tidligere kollega, en nabo eller en du har jobba med i et prosjekt. Men hvordan veit du det, om du aldri sjekka markedet? Kanskje sitter det noen lokalt med akkurat den kompetansen du trenger. Kanskje er det et par som har flytta hit, der den ene har fått jobb – men den andre ikke finner veien inn på arbeidsmarkedet fordi stillingene aldri blir synlige.
Vi møter ofte folk som ønsker å flytte hjem igjen, eller som har bosatt seg her og vil bidra. Mange av dem sier det samme: «Jeg følger med på stillinger, men det er sjelden noe som passer» Når stillinger aldri blir synlige, skaper vi uten å mene det en lukket arbeidskultur, der det er vanskelig å komme innafor. Vi klarer ikke å formidle til de som ikke bor her at vi har spennende bedrifter dersom det sjeldent lyses ut stillinger.
Når stillinger ikke blir lyst ut, mister vi mer enn vi tror. Vi mister muligheten til å tiltrekke oss nye folk, til å la flere bli en del av fellesskapet – og til å utvikle arbeidsplassene våre gjennom ny kompetanse.
Det finnes virksomheter som har tatt dette ansvaret på alvor. De ser det som en del av sitt samfunnsoppdrag å lyse ut stillinger – også når de egentlig har en aktuell kandidat i tankene. Ikke fordi det er et krav, men fordi det handler om prinsipper: åpenhet, muligheter og rettferdighet.
For vi kan ikke stå og vinke folk inn med den ene hånda – og smekke igjen døra med den andre.
Det å lyse ut stillinger er ikke bare rekruttering. Det er samfunnsansvar. Det er et signal om at vi ønsker vekst, mangfold og utvikling.
Å finne rett person til rett stilling er krevende – også for oss som jobber med rekruttering hver eneste uke. Men om vi ikke engang prøver, risikerer vi at flinke folk ikke får brukt potensialet sitt, og at arbeidsplasser går glipp av viktig utvikling.
Distriktene våre trenger folk som vil noe – og arbeidsplasser som tør å åpne opp. Vi må bygge kultur for åpenhet, ikke bare fordi det er rettferdig, men fordi det er smart. Den beste kandidaten kan være den du aldri hadde tenkt på – men da må du faktisk gi vedkommende en sjanse til å bli sett.
Så neste gang du har en ledig stol: Tør å åpne døra.
